Gjennom Dalarna

Idag kommer bilder fra turen gjennom Sverige til Dalarna. Jeg skulle gjerne tatt enda flere bilder, men da hadde vi ikke fått gjort annet enn å stoppe hver gang jeg hadde sett noe fint.
På vei til Dalarna startet dagen på sitt aller vakreste, med solen som sto opp over snøhvit verden. Noen steder lå tåkestripene over landskapet og skapte magi. Alle disse bildene får bli inne i hodet. Derimot kommer det bilder av andre ting jeg interesserer meg for; nemlig arkitektur og kulturminner. Nå er ikke jeg særlig religiøs av meg, men kirker er flotte byggverk.

Kirken i Grangärde.

Det hadde vært rådyr inne på kiregården om natten,

og damene var selvsagt veldig interessert.

 

 

 

 

 

Kopparberg

 

Ljusnarsberg kirke i Kopparberg

 

 

 

Detalj fra kirken.

Det ser ut som det er anvendt samme teknikk som på norske stavkirker.

 

Kirken har klokkene i et eget klokketårn på andre siden av veien.

 

 Fra jernutvinningens dager.

 Det er tydeligvis mange små anlegg rundt om i Dalarna.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tre damer på glattisen

Så kom mildværet, og det veldig brått i går kveld. Plutselig var det 3 grader, svart skog og vann som  dryppet fra trær og takrenner. Vi fikk kjørt bilene opp i siste liten.
Idag var glattisen et faktum, og jeg stolpret meg avsted med kvikke damer.

En sving ut i løssnøen

 

Mildt og mange lukter.

 

 

 

Dolores

 

Tur til Dalarna

Tidlig tidlig torsdag morgen satte vi oss i bilen for å reise til Dalarna og besøke Hammarskallets Egon. Fredag før jul, tok vi blodprøve av Dolores og kjørte inn til Sentrallaboratoriet i Oslo for å levere den der. Prøveresultatet viste et  Progesteronnivå på 2. Av veterinæren hadde vi fått vite at dette tallet dobler seg hver annen dag, og at beste tidspunkt for parring vil være når nivået er mellom 16 og 25.
Det tok en del timer å kjøre i vakkert vær og fine landskap, før vi fikk en varm velkomst av både hunder og mennesker ved ankomst til Helena og Bengt Olov.
Alt gikk som det skulle med Dolores og Egon, og nå må vi bare vente og se om det blir valper etterhvert.
Vi leide en leilighet for overnatting i Grengehuset i Grangärde, og ble like vennlig mottatt der.
Damene ville selvsagt ut for å sjekke forholdene, og jeg fikk fotografert litt også.
Flere bilder fra turen kommer; kirker, hus og slikt jeg liker å fotografere langs veien. Det har blitt en del reiser gjennom Sverige denne høsten; gjennom vakre landskaper, flott natur og fine byggverk.

Svart natt og måne da vi reiste hjemmefra.

 

 

Nord J(D)CH SUCH Hammarskallets Egon

 

 

Nord J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores

 

 

Julestemning i Grengehuset

 

 

2 bestevenner på overnattingstur,

 med medbragt sengeteppe.

 

 

 

 

 

 

 

 

Egon ble med ut for å ta farvel, da vi skulle reise hjem på fredag.

 

 

 

 

 

 

 

Tidlig på tur

Ut tidlig igår, for å slippe unna løse hunder, og folk med bikkjer i flexibånd. Det er vel nesten den dummeste oppfinnelsen jeg vet om; i hvertfall bruken av disse båndene. Folk tror jo at alle hunder på død og liv skal hilse på hverandre, og slipper låsen så hundene ruser ut...uten å tenke på hva møtende hundeeiere måtte mene om den praksisen.
Nok om dette; jeg har sagt min mening mange ganger før.
 Igår fikk vi en fin og fredelig tur; kun en jogger observert. En vennlig sjel hadde brøytet skogsveien tvers over flaten på Valderstømoen, slik at vi får en fin runde.
Rådyrspor observert over veien, og de hadde nok blitt støkt, for det ene rådyret hadde gjort et kjempesprang ut av veien.
Damene fant utgangssporet med en gang, og ville etter. Lettere sagt enn gjort i disse snørike dager.

Brøytet vei, fortsatt litt tung å gå,

men bedre enn å bakse seg gjennom 60-70 cm.

Dolores linselus nederst til høyre.

 

Byksespor etter rådyr langt der framme

 

 

Dachser gir seg ikke med det første

 

 

 

 

Julaften

 

 

 

 

 

 

Ute for å lufte seg, tidlig julaftens morgen.

Florlett snø, men ganske mye, hadde kommet  i løpet av natten.

 

 

Seinere ble det lang kjøretur til Sigdal på glatt føre.

Sykehjemsbesøk og lysetenning, før vi kom hjem seint på ettermiddagen.

Vi stoppet og luftet damene på vei over fra Krøderen til Prestfoss.

 

Winter wonder land.

Jeg er mer glad i barmark,

men må likevel innrømme at det også er vakkert med hvit verden.

 

 

Førjulsbesøk

Lørdag fikk vi koselig besøk av en liten gutt som skulle besøke veninnene sine og hente juletre.

Ut for å finne det perfekte juletre

 

 

Det må kostes litt på trærne, for å se hvordan de ser ut.

 

 

 

 

Dolores og Tingeling fikk julegaver på forskudd.

 

 

 

 

Litt action her nå, for damene var litt utålmodige etter å få gaven sin.

 

 

 

 

 

 

God Jul

God Jul

 

 



Travle poter

Igår ble Ole med oss på tur, og jeg fikk sjansen til å ta et lite opptak av Dolores sine travle poter, og et lite glimt av en like travel Tingeling.

 

 

 

Overskyet dag, men sola forgyller Vikerfjell i det fjerne.

Vakkert vintervær og juletrehenting

Igår ble det en kjapp tur i vakkert vintervær. Solen skinte, tåkedisen lå over elva, og damene var som vanlig i humør.
Seinere på dagen fikk vi besøk av 1.pulje familie som skulle hente juletre. Damene fikk det travelt med å være vertinner for gjestene, og sov godt etter alle hadde reist igjen.

 

 

Tåke over elva

 

På vei hjem fra tur

 

Kvelden nærmer seg, og kulda er på vei tilbake

 

Juletreet er hogd og klart for pakking

 

 

 

 

 

 

Teft av rådyr

Med de siste dagers snøfall, har rådyrene også kommet nærmere folk og veier. Igår kom vi opp forbi jordene våre, stoppet i krysset og så et rådyr komme springende på nabojordet. Det bråstoppet, før det sprang videre og forsvant inn i juletrefeltet.
Da var helvete løs. Begge damene ble helt desperate; Dolores holder kjeft når hun går i bånd (ettersøkshund, vet dere), mens Tingeling var i full los. Etter det gikk det i et fryktelig tempo oppover.
Fra grenda vår har vi privat vei opp mot Gamle Hensvei og hovedveien, og der hadde minst 3 rådyr trampet på kryss og tvers. Så da ble det på kryss og tvers for oss også; inn og ut av brøytekanter og ut i løssnøen.
Vel hjemme igjen fra tur, var det tid for foring av rådyrene. Vi vil gjerne ha dem nede hos oss, og jeg så de hadde vært nedom foringsplassen for å se etter mat.

 

 

 

 

Full fart

 

 

 

 

Den blå timen

Igår ble det tur i den blå timen. Vi reiste til Nærstadmarka, og gikk fra oversiden. Det ble en slitsom tur for meg, for vi hadde knapt kommet oss ut av bilen, før desperasjonen tok begge to.

Ferske rådyrspor!!

Det gikk i et forrykende tempo nedover skogsbilveien, helt til rådyrene hadde hoppet over en grøft og ut av veien.

På vei tilbake hadde rådyrene hoppet ut i veien igjen, og gått tilbake samme vei. Herregud for gærne damer. Det var nesten ikke mulig å få dem inn i bilen igjen. Dolores vaglet seg på toppen av en brøytekant og været nedover en skråning.

Begge måtte bæres inn i bilen, men lot seg nøde til en liten kjeks :)

 

 

 

 

 

 

Her skimtes rådyrsporet på andre siden av grøfta.