Utsikt fra Åan turisthytte

Noen bilder fra Åan turisthytte idag.  Vi sier Ean, og den ligger en halv kilometer fra hytta. Stavemåten har variert, og vi er vant til å si Ean. For min del har det sammenheng med bekken som renner fra Ossjøtjernet og ut i Ossjøen, som heter Eanåi eller Åanåi, alt ettersom. Sistnevnte navn klinger ikke godt, synes jeg.

Lågliberget skimtes idet fjerne. Den ryggen er karakteristisk, og synlig i hele nærområdet til hytta. Den er et mektig skue, og skifter utseendet etter været. På kloss hold og rett under, ser den ganske dyster ut, men samtidig majestetisk, med Lågen rennende rett forbi.

Fisketur på fjellet

En av dagene på fjellet, pakket jeg sekken og tok damene med. Vi gikk til utløpet av bekken som kommer fra myrene mot saueinngjerdinga, og som renner ut i Ossjøen. Der dannes en fin slette mellom Lågen og bekken.
Ole tok båten for å møte oss der oppe, mens vi altså tok beina fatt for å få litt trim. Det ble ingen fisk - ikke et napp heller, men noen koselig timer ute i det fri. Damene elsker å tråle rundt sletta etter lukter, og det er en del dyr som ferdes der, alt fra elg, hare, rev og rype. Jeg har aldri sett spor etter rådyr akkurat der, men vi har jo hatt dem nede ved hytta flere ganger.

Jeg viser dette bildet en gang til, for å vise hvor vi gikk.

Bekken har ikke noe navn, men jeg kaller den, ganske ukorrekt, for Heinstarmen.

 Sletta ligger til høyre,

med Lågen bortenfor der igjen.

Annemor følger med på Ole som kommer roende.

Det ble litt skummelt med denne båten som kom stadig nærmere, 

så Annemor søkte trygghet hos Dolores

En eller annen skapning har gravd seg inn ved bredden.

Annemor var veldig interessert.

Tingeling og Ole

Ved Lågen

Livet i og rundt hytta

Jeg er et menneske som liker hverdagene best, alle de små øyeblikkene som lager et liv, og som mange haster forbi - uten å legge merke til dem. På fjellet glir dagene over i hverandre med dagligdagse gjøremål, hente vann, bære ved, turer og gylne øyeblikk foran peisen.

Vi faller inn i rytmen etter kort tid, både mennesker og hunder. For Annemor er alt nytt, og skal oppleves for første gang. 

Morgenkosen med 3 blide hunder under dynen er uovertruffen. Dolores tett inntil magen, Tingeling inntil ryggen og lille Annemor kveilet rundt halsen min.

Annemor og Dolores slanger seg foran hytta.

Tingeling og Annemor følger med på det som skjer.

Annemor er med på vannhenting.

Et Sankt Hans-bål speiler seg i vannet på Kolsfet

Foran peisen.

I valpemodus på Hardangervidda/Annemors første tur på fjellet

Nå er vi hjemme igjen etter noen dager på hytta på Hardangervidda. Vi reiste opp i regnvær, og reiste hjem i regnvær. Da vi kom hjem igår, åpnet himmelen seg i nye voldsomme skurer, men vi reddet oss inn med pikk og pakk, før det satte inn for alvor.
Vi har vært i valpemodus og lagt opp aktivitetene etter lille Annemor.  Da har vi droppet de lengre heldagsturene, og holdt oss en del rundt hytta. Det er greit at hun lærer seg rutinene litt etter litt.
Mesteparten av snøen var smeltet, bortsett fra noen små klatter hist og pist. Været har vært variabelt og uforutsigbart, men det er godt å være på fjellet uansett.
Fisken ville ikke bite på noe som helst denne gangen, bortsett fra en liten ørret som ville ha marken til Ole.

Regntung luftetur på vei over Tunhovd

Ved den lille "tarmen" som renner ut i Ossjøen

Lågen like ved det gamle vadestedet over til Kolsfet

Dolores og Annemor langs Lågens bredd

Annemor og Tingeling

Lille Annemor

3 små damer nede i en av de utallige gropene som finnes over

hele Hardangervidda. Kanskje en fangstgrop?

Dolores mellom husse og matte

Tingeling

Annemor

3 damer og Ole med liten fisk.

1 fornøyd dame med stor fisk.

Dette bildet er ikke fra i år, men fra i fjor sommer.

Jeg kunne ikke dy meg.

Annemor og det første blodsporet

Igår ettermiddag la jeg spor for Dolores og Tingeling i tørt terreng. Regnet kom noen timer seinere, og det kom en del nedbør utover kvelden.
Da jeg kom hjem med flaskene, og slo over resten av blodet på samme flaske, så jeg at jeg ikke hadde brukt mer enn 3 dl totalt på begge sporene. Jeg brukte en flaske med en ny tut, som må ha fordelt blodet veldig sparsomt.
Idag tidlig la jeg Annemors første blodspor; et bittelite et mellom radene i det ene juletrefeltet.

Tingeling var først ut idag. Hun gikk igrunnen veldig bra, men hun jobbet en del i de første vinklene. Blodoppholdet på rett strekke tok hun på været, men blodoppholdet ved vinkel, jobbet hun veldig med. Jeg vet at rådyrene holder til i det området, og det var flust med gamle liggegroper, men også en del ferske avtrykk. Jeg tror det var det som gjorde jobben litt vrien.
Sårleiet passerte hun på siden pga vinddraget, men ringet det inn igjen og markerte. Hun pleier å spise litt av blodet i sårleiet.
Resten av sporet tok hun på strak arm.

Tingeling på sporet

Tingeling nærmer seg sporslutt

Dolores var igrunnen ikke særlig interessert i blodspor idag, og viste det med all tydelighet. Jeg kjenner henne så godt nå, at jeg ser at hun vet hvor sporet går, men hun har mer lyst til å gå på andre spor. Hun gikk av hele tiden, men tok sporet opp igjen hver gang hun fikk kommandoen. Da vi var halvveis, tok hun seg sammen, og gikk fjellstøtt til sporslutt. Hun pleier alltid å ringe sporslutten, men idag ringet også hun sårleiet og markerte det.

Dolores ved sporslutt

Dolores slipper ikke kløyven, og klarer fint å gjøre

to ting samtidig.

Annemor gikk sitt lille spor da jeg kom hjem igjen. Hun var ivrig og interessert i blodet. Hun ville gjerne spise hver blodflekk, men forsto at hun skulle framover. Ved sporslutten, kastet hun seg over rådykløyven, og syntes åpenbart at det var veldig stas.

Annemor undersøker blodflekkene

Annemor vil tilbake til  damene og vise fram fangsten

4 bilder av stolt Annemor, som koser seg med kløyven

Når en dachs blir to, og to dachser blir tre

Det er mye som skal fungere for hver dachs som kommer inn i livene våre. Da Tingeling kom, var det en omstilling. Vi skal lære å fungere sammen; hjemme, på tur, på reise, når det skal fóres og spises, når det skal koses og soves, og ikke minst når det skal trenes blodspor og det skal slippes i skogen.
Dolores og Tingeling har blitt sluppet annenhver gang etter strengt rettferdighets-prinsipp. Den som har fått 1.slippet den ene dagen, får 2. slippet neste dag.
Nå har to blitt til tre, og det er en ny omstilling. De fleste rutiner er godt innarbeidet og på plass, og Annemor skal lære seg hvordan ting fungerer i det daglige. Dolores og Tingeling er snille og tålmodige, når hun blir litt for vidløftig.
Den største utfordringen nå om dagen, er å håndtere 3 hunder ut og inn av bilen og holde styr på 3 hunder i bånd. Jeg pleier jo å gå i skogen, på stier og i terrenget hver dag. De er ikke vant til å traske pent og pyntelig langs en vei, og bruke nesa gjøre de jo hele tiden. Av og til kan det gå til alle kanter, med meg i midten, og da kjenner jeg jo hvor sterke de er, disse små damene. Når kryssende spor skal utredes, og iveren stiger, da har jeg min fulle hyre.

Liten Dolores og Angela

Dolores og Ole

Dolores og liten Tingeling

Liten Tingeling og Dolores

Tingeling og liten Annemor

Liten Annemor og Dolores

Myggbekjempelse og fine dyr

Etter å ha prøvd en hjemmelaget myggfelle noen dager, som viser seg å være en vits, har vi nå gått til anskaffelse av en skikkelig myggfelle. Den skal holde 4 mål myggfritt, og den ble igangsatt i går kveld. Idag er nettet fullt, så dette er lovende. Det har vært helt ekstremt her, etter at vannet trakk seg tilbake. Vvi har nesten ikke orket å sitte ute på grunn av myggen.

Igår var vi nede og hilste på det lille shetlandsføllet, som ble født hos naboen for snart en måned siden. Et lite, nydelig hingsteføll var ute sammen med mammaen sin i det fine været. Det er så fint å se hestene på beite der nede. Damene bjeffet litt i starten, men hilste litt forsiktig på hestene etterhvert.

Ettermiddagen testet vi trappa, men myggen var litt for plagsom. Tenker det blir bedre i dag jeg, når myggfellen har fått virke et døgn.

Lille Cæsar Amadeus

Mager fangst i hjemmelaget myggfelle

Denne proffe myggfella skal nok gjøre vei i vellinga;

 håper jeg - for den kostet ikke lite.

Forsøk på trappekos blant plagsom mygg

Dolores og Annemor