De siste dagene har vært travle. Valpene er aktive, og begynner å bli rampete. Dolores driver og oppdrar dem, og irettesetter biting i snute og ører på mild, men bestemt måte. Mer bestemt blir hun når de forsøker å die henne. En gang om dagen, har hun latt dem få lov de siste dagene. Jeg forstår det godt. De skarpe valpetennene kjennes godt både i fingre og tær på oss mennesker også.
Vi damene har gjenopptatt turene våre, for nå er snøen borte, og vi kan gå overalt. Dolores vil gå alle yttergrensene i turområdet vårt her hjemme.
Isen brytes opp i elva, men tjernet er fortsatt islagt. Det tar lenger tid. Ole så noen rådyr ute på tjernet her om dagen, og det begynner å bli skummelt. Håper de ikke går gjennom isen.
Igår var valpene hos veterinær, og ble chipet og vaksinert. Alle er friske og raske, og turen gikk fint. Alle 5 myldret ut av kassen inne på veterinærkontoret, og satte igang med å utforske rommet.
Typisk nok, var det gutten som var den mest pysete. Han skrek som besatt både da han fikk vaksinen og da han ble chippet. Den mannlige veterinæren kommenterte, med et smil, at det var helt vanlig at jentene var tøffere.
Etterpå tuslet han bort, og la seg i kassen, men kom seg etter en stund igjen.
Dolores ved iskanten
Tingeling ved iskanten
Innløpet til Motjern- isen har begynt å smelte opp her også
En god hvil etter dagens strabaser
- 5 små, 2 store og 1 sliten matte.