Vi skriver 17. mars, og i dag våknet vi opp til minus 21 grader. I går var det "bare" minus 18. Jeg trenger vel ikke syte over den lange vinteren, som aldri tar slutt. Jeg er absolutt ikke alene om å lengte til våren.
Rådyrene våre holder seg trofast rundt husene, og finner seg plasser i solen om dagen. De ligger rundt om på isen, og går langs kantene og beiter på krattet. Når det nærmer seg fóringstid, samler de seg nede på isen i en flokk.
Våre fire dachser går vel med rådyrlukt i nesa hele tiden, og har flere utras i vinduskarmen hver dag når rådyrene dukker opp i synsvinkelen. Rådyrene bryr seg ikke om hundene, for de vet at de aldri er løse. De blir av og til litt skvetne, når alle fire starter ulekonsert. Ellers lever vi i fredelig sameksistens, og krysser fingre for at vi skal få alle de 19 rådyrene levende gjennom vårknipa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar